Velkommen Hege Knarvik Sande!

Styret i Danse- og teatersentrum er glad for å ønske velkommen til Hege Knarvik Sande som i dag tiltrer som direktør. - Hege kjenner Danse- og teatersentrum ganske godt fra dengang hun jobbet med Sceneweb. Nå håper vi at samfunnet snart finner tilbake etter pandemien og da er det godt å vite at DTS har en dyktig leder på plass. Vi ønsker henne hjertelig velkommen, sier styrets leder Susanne Næss Nielsen.

Velkommen Hege, du har jobbet i DTS før - hvordan er det å være tilbake?
 
Tusen takk, det er utrolig gøy å være tilbake.
 
Det er mye som har skjedd i Danse- og teatersentrum siden jeg først var innom organisasjonen, først i et praksisforhold gjennom NAV og etterpå som frilanser. Jeg må si at jeg elsker å bo i et land hvor det faktisk er mulig å starte med en praksisplass gjennom NAV og ende opp som direktør i en og samme organisasjon. Den muligheten som DTS gav meg da jeg var ferdig med master i teatervitenskap og trengte å få en fot innenfor i scenekunstfeltet, var avgjørende for mitt veivalg i yrkeslivet. Gjennom praksisen fikk jeg den relevante jobberfaringen som jeg trengte for å kunne tre inn i det organiserte kulturlivet. Siden det begynte ballen å rulle, med ulike typer jobber i kulturlivet, og nå sist som leder av Norsk kulturforum.
 
Nå gleder jeg meg helt vilt til å sette i gang med arbeidet som vi skal gjøre fremover for å styrke det frie feltet nasjonalt og internasjonalt.
 
 
Hva er det du gleder deg mest til med å jobbe i Danse- og teatersentrum?

Å jobbe for å styrke det frie scenekunstfeltet – enkelt og greit! Min målsetting har alltid vært, og vil alltid være, å styrke kunsten og kulturens rolle og plass i fellesskapet og i samfunnet. Jeg ønsker å bidra til at kunstneriske ytringer skal finne sted i samfunnet vårt, ha en rettmessig plass og gode vilkår.
 
 
Hvorfor er scenekunst viktig for deg? 

Min interesse for scenekunst startet som barn gjennom deltakelse i Lindås barne- og ungdomsteater, som var et amatørteatertilbud for barn og unge. Lindås er jo et lite sted i Nord-Hordaland, og de fleste som bor der, er knyttet til industri eller oljearbeid. Den gangen var det et sted hvor man ikke fikk møte kunstopplevelser hvis man ikke hadde tilknytning til det miljø fra før. Jeg har vært gjennom en klassereise, både fordi jeg er den første i min familie som har tatt høyere utdanning, og gjennom min fars sterke engasjement både i fagbevegelsen og politikken. Å velge teatervitenskap som retning er jo litt spesielt når man kommer fra et lite sted uten en fellesinteresse rundt scenekunst og med få arenaer for kunst- og kulturutøvelse. Lindås barne- og ungdomsteater var derfor avgjørende for min interesse og for veivalget mitt. Frivillige ildsjeler i lokalsamfunnet spiller en viktig rolle i å hegne om og dyrke små frø av interesse for kunsten, for å utvikle både identitet og kanskje veivalg senere i livet. Hvis man ikke møter kunst og kultur hjemme som ung, så er man avhengig av å ha tilgang på det enten på skolen eller i lokalsamfunnet. Derfor er det viktig med god infrastruktur for kunsten, og her tenker jeg at det frie scenekunstfeltet har et stort utviklingspotensial.
 
 
Hva tenker du om valget, har du noen ønsker om ny kulturminister?
 
Foran et valg er det alltid stor spenning. Uansett politisk ståsted tror jeg at mange av oss som jobber med å fremme kulturpolitikk opp mot Stortinget, gruer oss litt til endringer som måtte komme, av den enkle grunnen at det tar tid å bli kjent med politikerne, og at man kjenner hverandre skikkelig godt etter fire år. Slik sett så begynner man jo på nytt når det er valg, og en ny opplæringsprosess av politikerne starter. Men jeg ser frem mot valget og eventuelle endringer, og ser frem til å ta fatt med nye kulturpolitikere og nye prosesser, spesielt med tanke på at jeg skal jobbe for en ny organisasjon.
 
Jeg er så klart spent på hvem vi får som kulturminister. Håpet er jo alltid at vi få en kulturminister med hjerte for kultur. Men jeg er enda mer spent på hvordan sammensettingen i Stortinget vil se ut. Hvem som kommer i posisjon, er veldig viktig for hvordan man legger opp arbeidet med å fremme politikk for Stortinget.
 
I din forrige jobb i Norsk kulturforum fikk du en del kritikk fra kunstnere og organisasjoner for programmeringen av Kulturytring Drammen blant annet fra oss i Danse-og teatersentrum. Hvordan ser du på at vi har vært uenig?
 
Det er rett at vi fikk kritikk for å programmere Sløserikommisjonen av Traavik.info fra noen kunstnere fra det frie scenekunstfeltet, og at Danse- og teatersentrum trakk sin deltakelse fra Kulturytring Drammen i denne forbindelse. Jeg syns det er leit at Danse- og teatersentrum valgte å ikke være til stede på Kulturytring Drammen. Samtidig er det å kunne vise motstand om man er uenig selve kjernen i et demokratisk ytringsfellesskap, og å velge å ikke være til stede er en sterk og tydelig ytring, som jeg både har forståelse for og respekterer. Jeg er ikke så redd for uenighet, spesielt ikke når jeg vet at man i bunn og grunn enige om målene. Jeg kan med sikkerhet si at jeg og styret i DTS er helt samstemte om at den hetsen som feltet har møtt som følge av den nye medieoffentlighet som har utviklet seg, verken er greit og eller noe man skal akseptere og jeg anerkjenner den situasjonen feltet står i. Både den nye og krevende medieoffentligheten og debatten som har pågått i vår, viser virkelig at vi må jobbe for en bedre infrastruktur for enkeltkunstnere som opplever dette.  
 
Og etter så mye bråk: Hvordan vil du gå inn i den nye jobben der du vil jobbe tett på nettopp kunstnere og kunstnerorganisasjonene?
 
Jeg tenker at det er vesentlig å skille rolle og person. Det er ikke slik at man i kraft av å være leder av en organisasjon fremmer sine egne interesser; man jobber alltid for et styre som setter føringer for arbeidet og som formulerer og former det mandatet man jobber ut fra og DTS har sine medlemmer som vi bør lytte til. Samtidig så tar man med seg det engasjementet man har og sine kvalifikasjoner. Jeg er jo genuint opptatt av det frie scenekunstfeltet og en av mine styrker er å synliggjøre, utvikle og sette agendaen. Derfor er jeg jo sikker på at jeg kommer til å jobbe godt med både medlemmene og styret i DTS fremover fordi vi er opptatt av de samme tingene. Jeg kommer til å jobbe aktivt for å skape dialog med feltet og kunstnerne. Vi må bli kjent med hverandre, og det skal jeg ta initiativ til. DTS skal være et godt sted for kunstnere å være i kontakt med, og jeg kommer til å gjøre mitt ytterste for å bidra til det.
 
Hvorfor tror du frontene blir så steile i debatten? Hvordan skal man få bedre og mer nyanserte offentlige samtaler? 
 
Det er vanskelig å vite. Men det kan kanskje ha noe med manglende felles møtepunkter? 
 
Den nye medieoffentligheten som vi i dag må forholde oss til med sosiale medier, algoritmer og den uendelige tilgangen på informasjon som finnes på internett, er ekstremt utfordrende for både samfunnsdebatten og demokratiet, for enkeltpersoner og for organisasjoner. Vi lever i en stadig mer polarisert verden. Ofte drukner kompleksiteten i tanker og meninger helt i vinklede utsagn og overskrifter, og det er veldig alvorlig og er noe vi virkelig må jobbe med å løse. Men så er jo heller ikke løsningen bare enkel. Sosiale medier er kommet for å bli, digitaliseringen er her både på godt og vondt for kunstfeltet. Jeg mener likevel at det er helt avgjørende at debatten løftes ut fra sosiale medier og inn i en felles offentlighet. Vi må sette krav til de toneangivende mediene om å behandle kulturfeltet med mer respekt, og ikke falle for fristelsen med harde og ofte feilaktige vinklinger. I et uenighetsfellesskap må man møte hverandre med raushet, både når det kommer til perspektiver og ståsted. Det er viktig at vi jobber sammen for å bygge opp om dette, innad i feltet, opp mot mediene og den øvrige offentligheten.
 
 
Hva tenker du at DTS kan bidra med i den forbindelse? 

DTS skal fortsette det gode arbeidet med å være et samlingspunkt for feltet, en arena der man kan møtes, diskutere og snakke sammen for å finne løsninger og styrke det frie feltet. I tiden fremover tror jeg det er viktig at vi som organisasjon er synlig og inviterer til møter og dialog. Videre mener jeg at DTS kan bidra til å synliggjøre og løfte feltet inn i den store offentligheten ved å være en aktiv del av samfunnsdebatten. Jeg ønsker derfor å løfte scenekunsten: som felt, som politikkområde, som premissleverandør for ordskiftet.
 
 
Hva er ditt beste jobbøyeblikk så langt?  

Det er mange, men jeg vil trekke frem alle festivalene jeg gjennomførte for ASSITEJ Norge og det internasjonale nettverket som jeg fikk bli kjent med gjennom den jobben. Og alle møtene med de engasjerte menneskene som jobber og er livsviktige for den lokale kulturen i hele Norge, gjennom Norsk kulturforums nettverk.
 
 
Hva skjer fremover, da?

Det er mye som skal skje fremover! Danse- og teatersentrum er jo en bunnsolid organisasjon, så slik sett går jobben mye ut på å videreutvikle det gode arbeidet. Men jeg tror også at alle organisasjoner har sunt av å ta en fot i bakken og se på sin relevans og sitt utviklingspotensial, og det tenker jeg vil være et naturlig startpunkt for meg som ny direktør. Så nå starter vi med å legge ny strategi for veien fremover. Jeg gjør meg derfor klar for en høst hvor jeg kommer til å reise rundt for å møte folk. Jeg vil vite hva som er utfordringene for feltet, og hvordan DTS som kompetansesenter skal styrke sitt nasjonale og internasjonale nedslagsfelt! Jeg gleder meg!