Danse- og teatersentrum har helt siden sin opprinnelse arbeidet for bedre infrastruktur for det frie scenekunstfeltet. Nå jobber DTS for en egen tilskuddsordning for fri scenekunst på Statsbudsjettet. Lurer du på hvorfor?
Basisfinansieringen
Basisfinansieringen var en ordning som ble opprettet i 2007, som skapte forutsigbar støtte for frie scenekunstkompanier med særlig høy kvalitet, gjennom fast årlig tilskudd, i opptil frie år. Det var en hovedregel om at det ikke kunne gitt tilskudd over ordningen i mer enn tolv sammenhengende år. Danse- og teatersentrum ønsket ikke denne regelen fordi den behandler det frie scenekunstfeltet som noe ad hoc – noe som oppstår kun for en tid – for så å legges ned igjen. Altså den motsatte effekten av hva basisfinansieringen var ment å styrke. Basisfinansieringen gav scenekunstkompaniene mulighet til å etablere seg med en fast og stabil administrasjon. Den ga mulighet til å bygge publikum over tid, og skape flere visningsmuligheter internasjonalt.
Evalueringen av Basisfinansieringsordningen, synliggjorde denne suksessen. Denne rapporten anbefalte at 12 årsregelen opphørte. Og at ordningens kunstneriske videreutvikling var et viktig fokus. Dette førte til at Basisordningen endret seg til Kunsterskapsstøtte med en ny innretning, hvor man stod i fare for å gå inn og ut av ordningen.
Danse- og teatersentrum mente at dette ville være det motsatte som forutsigbarhet, og vi var kritiske til den innretningen uten at andre løsninger ble presentert for de etablerte kompaniene. Vi fryktet at viktige kunstnerskap kom til å stå uten støtte. Noen av disse var store eksportartikler for Norge. Skulle vi nå vårt mandat med å fremme norsk scenekunst internasjonalt så var forutsigbar støtte helt vesentlig. Vi arbeidet derfor opp mot myndighetene og bad dem om å utvikle politikk for scenekunstfeltet som skapte forutsigbarhet, og vi fikk et anmodningsvedtak fra 2017 hvor et samlet storting bad regjeringen om å løse situasjonen for de tidligere basiskompaniene.
Hva er det som er feil med innrettingen på Kunsterskapstøtteordningen?
Kulturfondets midler er prosjektmidler. Kulturrådet gir ikke støtte til forutsigbar drift. Kunstnerskapsstøtten er innrettet på kunstnerisk videreutvikling. Det betyr at det er mindre viktig hvem du er og hva du har gjort, og hvilket nivå du er på i dag. Men det er de fremtidige prosjektene, og beskrivelsen av fornying som er i fokus. Mange scenekunstnere har funnet et format med et kunstnerisk signalement, som stadig er i utvikling, og som over tid har utviklet et publikum. Innretningen på ordningen om krav til videreutvikling har ført til at flere kompanier står uten støtte i dag.
Mener Danse- og teatersentrum at videreutvikling ikke er bra?
Videreutvikling er veldig bra, og endringen på innretningen til kunstnerskapsstøtten var nok helt nødvendig. Man hadde kommet i en situasjon hvor noen kompanier bandt opp store deler av rammen i basisfinansieringen, og det var vanskelige for nye kompanier å komme inn i ordningen. Men når kunstnerisk videreutvikling vurderes i et fagutvalg, så vil det være det rådene kunstsynet i Kulturrådet og fagutvalgene som vurderer det. Og når man ser etter videreutvikling, da ligger det også implisitt en forventning om fornying og eksperimentering, og det skaper et ganske smalt kunstsyn. Fri scenekunst er enormt mangfoldig både i estetisk uttrykk, ulike måter å jobbe på og ikke minst publikumsgrunnlag. Kulturrådets smale kunstsyn gjør at flere scenekunstkompaniet ikke når igjennom nåløyet og står uten støtte.
Men er ikke støtte fra Kulturrådet et tegn på god kvalitet?
Jo, Kulturrådet er tegn på kvalitet, men kvalitetsbegrepet er bredere enn det kunstsynet som er styrende for Kulturrådet. Derfor er det behov for en tilskuddsordning som legger til rette for et bredt kvalitetsbegrep.
Hvorfor arbeider Danse- og teatersentrum for en tilskuddsordning på statsbudsjettet og ikke ordning under Norsk kulturfond?
Danse- og teatersentrum mener at det frie scenekunstfeltet har en rettmessig plass i den nasjonale kulturpolitikken. I dag er nesten alt tilskudd fra myndigheten til det frie scenekunstfeltet fordelt over Norsk kulturfond. Dette er det demokratisk problem, fordi det gir ikke myndigheten en mulighet til å lage en nasjonal scenekunstpolitikk som også inkluderer det frie feltet. Kulturrådet får på denne måten en enorm definisjonsmakt over hvem, og hva som får støtte i det frie feltet. Vi mener mangfoldet i det frie feltet er mye større enn det Kulturrådet gir støtte til. I dag er det mange verdifulle kunstnerskap som står uten støtte, tidligere basiskompanier, men også andre som aldri har funnet plass innenfor Kulturrådets sine støtteordninger. Dette er en stor svakhet ved den norske scenekunstpolitikken.
Hvorfor vil det bli bedre med en tilskuddsordning på statsbudsjettet?
De overordnede kulturpolitiske målsettingene, og de scenekunstpolitikk målene definert i statsbudsjettet rommer flere kvalitetskriterier og gir slik sett rom til et større mangfold. I tillegg så vil det frigjøre midler i Kulturfondet, som i dag er sterkt presset. Det vil gi flere scenekunstnere støtte over Kulturrådet sine støtteordninger.
Men er dere ikke redd for målstyring og den armlengdes avstanden. Sikrer ikke Kulturrådet den i større grad?
Det er et viktig prinsipp som også er fullt mulig å sikre gjennom en tilskuddsordning på statsbudsjettet. Vi foreslår blant annet at det er en sakkyndig komité som velger ut kompaniene til ordningen, lignende kunstnerstipendordningen, det skal ikke være en byråkratisk eller politisk beslutning. Vi mener også at det må være et tydelig poeng for driftstøtteordningen at den samlet bidrar til måloppnåelsen på feltet. Det kan ikke være et krav at kompaniene hver for seg skal innfri alle kulturpolitiske målsettinger, og målene må defineres av scenekunstkompaniene selv. Dette sikrer armlengdes avstand.
Hvorfor nevner vi basiskompaniene?
Danse- og teatersentrum sitt arbeid med denne saken var med utgangpunkt i opphøret av basisfinansieringen siden 2017. For oss ligger vårt engasjement i vårt mandat om å fremme norsk scenekunst nasjonalt og internasjonalt. Scenekunstkompaniene som var på basisordningen var scenekunstfeltets største eksportartikler. Anmodningsvedtaket fra 2017 vart tydelig på at det var de kompaniene som hadde vært på basisordningen som situasjonen skulle løses for. Vi står fast ved det prinsippet, situasjonen må løses for disse kompaniene slik politikken har vedtatt, og de blir flere for hvert år. Blir det ytterligere forsinkelser i å få på plass ordningen så mener vi at disse kompaniet må få støtte og mulighet til å reetablere seg. Men, vi har aldri ment at noen skal løftes opp på statsbudsjettet uten å søke. Vi har arbeidet for en søkbar ordning for hele feltet.
Hvilken ordning arbeider Danse- og teatersentrum for?
Vi arbeider for en søkbar ordning, som både er kriteriebasert og velges ut av en sakkyndig komité, som skal rommer mangfoldet i feltet.