Bannerfoto: Studium Actoris/Sweet Home on Wheels. Fotograf: Joanna Rafalska
I går ble to av Norges eldste frie teaterkompanier, Studium Actoris og Stella Polaris, strøket fra statsbudsjettet.
Med et pennestrøk forsvant grunnlaget for videre drift. En telefon var alt de fikk: Beskjeden om at støtten opphører, kom uten varsel. Ingen overgangsordning. Ingen mulighet til omstilling. Ingen alternative støtteordninger å søke på. For kompanier som har bidratt til norsk scenekunst i flere tiår, betyr det i praksis slutten.
Stella Polaris/Dream of Shaman. Foto: Kathrine Thude
– For å få et reelt mangfold i kulturlivet med gode ytringsrammer, trenger vi en faktisk satsing på kultursektoren, med økninger over statsbudsjettet til et mangfold av aktører, sier Hege Knarvik Sande, direktør i PAHN.
Et slag mot mangfoldet
Dette handler ikke bare om to enkeltkompanier – det handler om et større bilde. Når etablerte miljøer som Studium Actoris og Stella Polaris mister støtten, mister vi også noe av bredden og historien i norsk scenekunst. Disse gruppene representerer unike teatertradisjoner og et sterkt lokalt engasjement. De er kulturarbeidere som holder scenekunsten levende i lokalsamfunn utenfor de store institusjonene.
Ubalanse i satsingene
Kulturdepartementet har varslet en økning på 10 millioner kroner til dansefeltet. Det er gledelig og helt nødvendig – dansefeltet har lenge trengt et løft.
Men man kan ikke kalle det en seier når tilsvarende midler forsvinner fra andre deler av det frie scenekunstfeltet. Kulturrådet, som er ryggraden i støtteordningene til det frie feltet, får i årets forslag en økning på kun 1,73 prosent – langt under pris- og lønnsveksten. Det betyr i realiteten en nedgang.
– Samtidig ser vi tilfeldige og uforutsigbare kutt som rammer hardt, sier Hege Knarvik Sande. – Støtten til Norwegian Arts Abroad reduseres med 6,3 millioner kroner fra Utenriksdepartementets budsjett – et alvorlig signal til hele kulturfeltet, som er avhengig av internasjonal kontakt og synlighet - særlig det frie feltet.
Hege Knarvik Sande. Foto: Lillian Hjellum
Også Skuespiller- og danseralliansen (SKUDA) får kutt. Ordningen sikrer kunstnere inntekt, kontinuitet og trygghet, samtidig som de står fritt til å arbeide kunstnerisk. Når den kuttes, svekkes hele infrastrukturen i det frie feltet.
I tillegg står ordningen for de etablerte kompaniene nå på stedet hvil. Ordningen ble innført av sittende kulturminister for å gi langsiktighet til etablerte grupper, men er i praksis ikke blitt fulgt opp. Potten var i år på tre millioner kroner – nok til ett kompani. Verdensteatret står nå uten støtte.
– Studium Actoris, Stella Polaris og Verdensteatret har eksistert i henholdsvis 36, 40 og 40 år. Kompaniene er et tydelig bevis på at kunstnerskap i det frie feltet ikke er kortsiktige prosjekter, men langsiktige, bærekraftige kunstinstitusjoner. Vi trenger ordninger som faktisk sikrer varighet, fornyelse og mangfold – ikke systemer som river ned det som allerede fungerer, sier Knarvik Sande.
Hvor er helheten – og hvor er visjonen?
I lys av gårsdagens budsjettforslag ser vi oss nødt til å stille det store spørsmålet: Hva er egentlig planen for det frie scenekunstfeltet?
Regjeringen har lovet styrking av kultursektoren, men helheten uteblir. Kulturdepartementet kutter og flytter midler uten en tydelig visjon eller mål, og resultatet er et felt i ubalanse. Man kan ikke bygge et bærekraftig kunstfelt ved å flytte penger fra én del av feltet til en annen. Uten forutsigbarhet, langsiktighet og reell dialog med aktørene, risikerer man å undergrave hele økosystemet for norsk scenekunst. Og hva med prinsippet om armlengdes avstand? Det skal sikre at politiske beslutninger ikke overstyrer faglige vurderinger – men det må også fungere den andre veien. Kompanier som har vært på statsbudsjettet i tiår kan ikke bare strykes uten dialog med fagfeltet. Da svekkes tilliten til hele systemet.
Verdensteatret/Flat Sun. Foto: Atle Auran
Arbeiderpartiet styrer nå i mindretall, uten en tydelig kulturpolitisk plattform. Hva skal kulturpolitikken de neste fire årene være? Kulturpolitikk kan ikke reduseres til regneark og prosentregning. Kulturminister Lubna Jaffery har selv uttalt at det er viktigere enn noensinne «å legge til rette for eit ope ordskifte, kunstnarisk friheit, frivilligheit og inkluderande fellesskap.» (Aftenposten 15.10.25) Men når man tar med den ene hånden og gir med den andre i et kulturliv som allerede har en svært presset økonomi, er det det motsatte man legger til rette for.
Kulturpolitikken må bygge på en idé om hva slags samfunn vi vil være – og hvilket kunst- og kulturliv vi vil ha, det får vi kun gjennom en faktisk satsing på kultursektoren, med reelle økninger over statsbudsjettet til et mangfold av aktører.
Bannerfoto: Studium Actoris/Sweet Home on Wheels. Fotograf: Joanna Rafalska