Scenekunstarkiv – hvordan fungerer det egentlig?

– Å dokumentere scenekunst er utfordrende! Scenekunsten oppstår i øyeblikket. Slik som dette skiller scenekunsten fra andre kunstformer, skiller det scenekunstarkiv fra andre arkiv, sier Johannes Fjeldstad i Sceneweb.

Å arkivere eksempler av selve kunsten går ikke, slik man gjør i et arkiv med litteratur eller musikk kan. Arkivobjektene i Scenewebdatabasen er derfor bygd opp av informasjon fra ulike typer materiale, som til sammen utgjør en beskrivelse av en hendelse innenfor scenekunsten.

Programmene er ofte hovedkilden når en produksjon skal dokumenteres. Herfra hentes ut informasjon om de kunstnerisk ansvarlige, medvirkende og spilleplanen. Visuelt materiale, plakater og fotografier, kan blant annet gi et innblikk i en scenekunstproduksjons karakter.

Nasjonalbiblioteket og pliktavleveringen

– Sceneweb samarbeider tett med Nasjonalbiblioteket om scenekunstarven. Gjennom nettopp pliktavleveringen mottar Nasjonalbiblioteket materiale de digitaliserer og langtidslagrer. Så får Sceneweb tilsendt det digitaliserte materialet, og vi publiserer det i arkivet vårt. På denne måten blir programmer, plakater og brosjyrer trygt oppbevart, og historien om scenekunsten blir tilgjengelig og formidlet i databasen vår, sier Johannes.

Nødvendig med samtykkeerklæring

Denne prosessen avhenger av at Sceneweb har inngått en samtykkeerklæring med rettighetshaverne, altså teatrene eller produsentene som har laget materialet.

– I dag har vi kontraktfestet denne prosessen med 103 teatre og frie organisasjoner, noe som gjør at vi jevnlig får oppdatert arkivet vårt med nye scenekunstproduksjoner, sier Johannes.

Bidra til å bygge et komplett scenekunstarkiv

Sceneweb skal favne vidt og dokumentere bredden innenfor den profesjonelle norske scenekunsten. Vi tar gladelig imot henvendelser fra kunstnere og organisasjoner som ønsker å få dokumentasjon lagret og publisert i databasen.

Et mål er å inngå flere kontrakter om publisering av pliktavlevert materiale. Er du i tvil om hvordan dere skal gå frem, er det bare å kontakte oss både når det gjelder avlevering av materiale og publisering i Sceneweb.

Pliktavleveringen: et positivt tiltak for å forvalte kulturarven!

Fra protokoll: Billetter og adgangskort fra et utvalg av tider og forestillinger i Bergen. Teatersamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen, Digitalt Museum.

Pliktavlevering er et tiltak for å bevare vår felles nasjonale kulturarv. Dokumenter kan komme på avveie i lagringsskyer, og papirarkiver kan være vanskelig å holde orden på. Pliktavleveringen er en nasjonal løsning for å sikre trygg forvaltning av kulturarven, og teatre og kunstnerisk ansvarlige har ansvar for å sende inn materiale. Pliktavleveringen er juridiske bindende, og det høres kanskje litt truende ut, men faktisk er ordningen demokratiserende og en viktig del av samfunnet. Ordningen gjelder alle, og sørger for å lagre kulturen uavhengig av hierarkier og strømninger i tiden.

Hva er det som faktisk skal leveres?

3 eksemplarer av manus
3 eksemplar av programmer
2 eksemplarer av reklamebrosjyrer, flyveblad og lignende i alle størrelser
2 eksemplarer av plakater i alle størrelser
2 eksemplarer av CD-er eller DVD-er med opptak av forestillinger

Hva med personopplysninger og sensitivt materiale?

Pliktavlevert materiale blir lagt inn og gjort søkbart i Nasjonalbiblioteket sitt nettarkiv, men bak barrierer og tilgjengelig etter bestemte vilkår. Tilgangen blir gitt til formål knyttet til forskning og dokumentasjon. Ved slike forespørsler tilbyr Nasjonalbiblioteket en 8 timers åpen tilgang til materialet. Pliktavleveringsloven tar høyde for personvern, og det er nedfelt i loven at materiale kan kreves klausulert eller slettet fra Nasjonalbibliotekets nettarkiv dersom personopplysninger er blitt gjort allment tilgjengelig ved en feil.

I Sceneweb blir vi enig om vilkårene for bruken av det pliktavleverte materiale med de forskjellige organisasjonene. Her kan vilkårene være ulike, ut ifra organisasjonenes ønsker. Visuelt materiale kan føles særlig sensitivt. I Sceneweb kan vi lagre visuelt materiale uten at det blir offentliggjort. Mange bruker denne løsningen når det kommer til videomateriale. Denne ordningen sørger for at videoer fra forestillinger blir trygt bevart i databasen, uten å være åpent tilgjengelig. Innsyn vil kun være tilgjengelig for enkelte, gjennom en forskningstilgang.

Gode rutiner for pliktavlevering

Når man produserer scenekunst, må man alltid tenke fremover. Når en forestilling er over, er fokuset allerede mot neste prosjekt. Da skjer det lett at dokumentasjon om fortidens produksjoner forsvinner.

– Gode rutiner for å overholde loven for pliktavlevering er den enkleste måten å sørge for at dokumentasjon på scenekunst blir lagret, og for at nettopp deres produksjoner blir del av et større, samlet arkiv over den norske scenekunsten! Lager dere gode systemer og sender inn materiale til avlevering, tillater det på mange måter mer improvisasjon til andre ting, sier Johannes. Da kan man senke skuldrene og se fremover mot neste prosjekt, med vissheten om at viktig dokumentasjon er sikkert bevart.

Ta gjerne kontakt med oss for å få råd om hvordan pliktavleveringen kan gjøres på en god måte!

Bannerfoto: Fra Teatersamlingen, Universitetsmuseet i Bergen, Digitalt Museum:
Hefte med tittelen: "Lidt om bergensk scenekunst. Festhæfte ianledning af Den Nationale Scenes 30-aarsjubilæum." Fra Universitetsmuseet i Bergen, Universitetet i Bergen